Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende
stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre
kirker på samme sted. Forskere mener at der har vært
minst to kirker tidligere, og at stedet derfor har
vært kirkested helt tilbake til 1000-tallet. Ved
utgravninger under kirkegulvet er det funnet
stolpehull etter en eller to tidligere kirker, som
må ha vært stolpekirker. Funnene kan tyde på at den
yngste av dem hadde frie master og yttervegger som
hvilte på sviller som var spent inn mellom
jordgravne stolper. Det er ikke kjent om denne
kirken hadde hevet midtskip.
Kirken er antagelig opprinnelig bygget som privat
gårdskirke, mens den senere i middelalderen var
sognekirke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra
1323 i forbindelse med en visitasreise. Da nevnes
urnespresten Sira Ærlender. Kirken er også beskrevet
i Bjørgyndar Kálfskinn (fol.37) fra ca.1360. Man
tror at Gaut av Ornesi kan ha vært byggherre. Han og
de to sønnene hans Jon Gautson og Mundan Gautson
skal ha vært kong Magnus Erlingsson (1161–1184) sine
mest betrodde menn.
Etter reformasjonen ble kirken i Hafslo hovedkirke,
Urnes og kirken i Solvorn ble anneks under denne.
Presten Christoffer Munthe kjøpte kirken ca 1720, og
den var i privat eie til den ble solgt til
menigheten i 1850. Fortidsminneforeningen overtok
den i 1881 da Urnes og Solvorn sogn ble slått sammen,
men med klausulen at menigheten fortsatt skulle
bruke kirkegården som gravplass og ha rett til å
bruke kirken til to gudstjener i året.
Portalen som er satt inn i veggen på nordsiden,
kommer opprinnelig fra en av de eldre kirkene. Den
kan ha vært hovedportalen, vestportalen, på denne
eldre kirken. Det har vært gjort en rekke forsøk på
å tyde ikonografien, og man tror det kan være ormer
som slynger seg oppover. Nederst står et dyr med
fire føtter som biter i ormen. En vanlig tolkning er
at dette symboliserer kampen mellom ondt og godt.
Dyret er blitt tolket som en stilisert løve. I
kristen ikonografi er løven et symbol for Kristus
som har seiret over det onde, ormen. I tillegg til
portalen er det bevart to utskårne tiler i
nordveggen, korets nordøstre hjørnestav, skipets
vestgavl og korets østgavl.
Kjelde:Wikipedia
