Header image  
"A part of a holyday dream"  
  Tilbake til heimesida
   
 
URNES
Urnes stavkirke er en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke i Norge.
Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste, hvor den står sammen med berømtheter som den store Kheopspyramiden og Stonehenge.
Urnes stavkirke skal være bygd omkring år 1130 og står på sin originale tuft. Den eies av Fortidsminneforeningen og brukes til kirkelige handlinger bare av og til.
Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Forskere mener at der har vært minst to kirker tidligere, og at stedet derfor har vært kirkested helt tilbake til 1000-tallet. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter en eller to tidligere kirker, som må ha vært stolpekirker. Funnene kan tyde på at den yngste av dem hadde frie master og yttervegger som hvilte på sviller som var spent inn mellom jordgravne stolper. Det er ikke kjent om denne kirken hadde hevet midtskip.
Kirken er antagelig opprinnelig bygget som privat gårdskirke, mens den senere i middelalderen var sognekirke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1323 i forbindelse med en visitasreise. Da nevnes urnespresten Sira Ærlender. Kirken er også beskrevet i Bjørgyndar Kálfskinn (fol.37) fra ca.1360. Man tror at Gaut av Ornesi kan ha vært byggherre. Han og de to sønnene hans Jon Gautson og Mundan Gautson skal ha vært kong Magnus Erlingsson (1161–1184) sine mest betrodde menn.
Etter reformasjonen ble kirken i Hafslo hovedkirke, Urnes og kirken i Solvorn ble anneks under denne. Presten Christoffer Munthe kjøpte kirken ca 1720, og den var i privat eie til den ble solgt til menigheten i 1850. Fortidsminneforeningen overtok den i 1881 da Urnes og Solvorn sogn ble slått sammen, men med klausulen at menigheten fortsatt skulle bruke kirkegården som gravplass og ha rett til å bruke kirken til to gudstjener i året.
Portalen som er satt inn i veggen på nordsiden, kommer opprinnelig fra en av de eldre kirkene. Den kan ha vært hovedportalen, vestportalen, på denne eldre kirken. Det har vært gjort en rekke forsøk på å tyde ikonografien, og man tror det kan være ormer som slynger seg oppover. Nederst står et dyr med fire føtter som biter i ormen. En vanlig tolkning er at dette symboliserer kampen mellom ondt og godt. Dyret er blitt tolket som en stilisert løve. I kristen ikonografi er løven et symbol for Kristus som har seiret over det onde, ormen. I tillegg til portalen er det bevart to utskårne tiler i nordveggen, korets nordøstre hjørnestav, skipets vestgavl og korets østgavl.
Kjelde:Wikipedia